Wanderer 1918. Sprek hundreåring

Prosjekt Wanderer 1914 - 1918. Før & Etter.

Man føler en viss ærefrykt når man inviteres til å overvære gjenoppstandelsen til en 100-åring. Nå kan det likevel vise seg at man kan plusse på ytterligere fire år. Det gjør liten forskjell.

Arvid Håland er mannen bak denne gjenoppvåkningen. Selv om vi også her kan snakke om helbreding ved hjelp av håndspåleggelse, så har det ikke skjedd i én operasjon. Rundt 1050 timer har det tatt å få oldingen opp å gå igjen.

Wanderer

Den vi omtaler er en tysk motorsykkel av merket Wanderer. Modell 1914 – 1918. Papirene er mangelfulle, så nærmere enn det kommer vi ikke når det gjelder årsmodell. Det vi vet er at denne typen bare ble produsert disse fire årene, og dette bestemte eksemplaret ble registrert første gang i Bergen i 1919. Motoren er på 504 ccm og 4 HK.

Alt av blanke deler er glassblåst og forniklet.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                      
En stolt Arvid Håland på sin unike Wanderer.

Utmerkelser

Arvid er ikke et ubeskrevet blad for de motorsykkel-interesserte. Han har fra før flere utmerkelser og priser fra både restaureringsprosjekt og custombygg. Helt siden guttedagene har han skrudd på motorer, så yrkesvalget falt helt naturlig. Han har fagbrev både som bilmekaniker og mc-mekaniker, men det er stort sett motorsykler han har drevet med hele tiden. I størstedelen av sitt yrkesliv har han vært verksmester. Det er også tittelen hans i dag hos MC Marine i Kanalveien hvor han også er medeier.

Lykt var ekstrautstyr den gang. Her med Luxor karbidlykt. Det faste stoffet karbid reagerer når vann tilsettes og danner acetylengass. Gassen føres så til hovedlykt og og til baklykt via den røde gummislangen.

Kun på fritiden

Selv om klenodiet står inne på verkstedet til MC Marine, så hevder Arvid bestemt at han ikke skrur på sitt kjære prosjekt i arbeidstiden. I stedet står han grytidlig opp, og får seg halvannen times skrutid før arbeidsdagens begynnelse. I tillegg er han inne å skrur og mekker på kuriositeten hver eneste helg, samt en kveld i uken i vinterhalvåret. Slik har han holdt på i flere år, men vi må tilbake til 2011 for å få med oss hvor denne historien startet for Arvids del. Dette året ble han kontaktet av en kar som lurte på om Arvid var interessert i å hjelpe ham med å utføre et sjeldent restaureringsprosjekt. Arvid svarte at han gjerne kunne hjelpe med råd og vink, men at han ikke hadde tid til å utføre praktisk arbeid.

Beltedrift. Drivreimen består av små lameller som er klinket sammen med stålnagler.

Vanskelig å prissette

Deretter gikk det rundt et halvt år, før han igjen ble kontaktet av samme mann. Denne gang lurte han på om Arvid kunne være interessert i å overta sykkelen. Verksmesteren ble naturlig nok ivrig, og dro snarest ut for å se på sykkelen. Selgeren understreket at det var vanskelig å sette en pris på den, så hva om Arvid kunne overta den for 1 krone? Det hadde ikke Arvid samvittighet til, men 80-åringen, Moritz Hopland, insisterte. Han hadde et sterkt ønske om å få se den ferdig restaurert. Dermed ble det slik.

Tidligere eier, Moritz Hopland, er tydeligvis fornøyd med at restaureringen skrider fram.

Patina

Prosjektet kom så smått i gang i 2011, men så veldig mye ble ikke gjort da og heller ikke året etter. Så, i 2013, kom det skikkelig i gang, og siden har det gått jevnt og trutt. Under hele arbeidet har Arvid hatt noen klare målsetninger. Nemlig å restaurere så mye som overhodet mulig, og kun erstatte eller få laget nytt der det ikke var andre muligheter. Samtidig skulle sykkelens patina beholdes. De målsetningene har han innfridd til fulle. For selv når doningen står der og skinner, så oser den likevel av historie og fordums prakt. Med slike fine årringer som bare oppnås av alder og tidens tann.

Direkte innsprøytning: Ved kaldstart benytter man denne lille kannen, og sprøyter bensin direkte inn i sylindrene via noen ventilhull.

Tysk ingeniørkunst

Å få til noe slikt krever en rekke ferdigheter, også utenom de rent tekniske. Kall det gjerne teft, intuisjon eller kanskje heller fingerspitzgefühl siden det tross alt er snakk om gammel, tysk ingeniørkunst som bringes til heder og verdighet igjen. Det kreves også et hav av tålmodighet og en hel del selvdisiplin. Om vi regner på det, så tilsvarer de 1050 timene hele 7 måneders vedvarende arbeid. Beregnet med 7,5 timer per dag og 5 dager i uken. Kanskje noe å tenke på for dem som vurderer å gå i gang med noe lignende.

504 ccm og 4 HK. Her ser vi også de nye fotbrettene.

Svært sjelden

Restaureringsarbeidet har og bydd på noen andre utfordringer. Sykkelens alder gjør den nemlig også svært sjelden. Dermed er det nesten umulig å oppdrive gamle deler til den. Arvid har saumfart nettet og brukt alle tenkelige forbindelser og kontakter. De som kan tenkes å ha noen deler liggende holder imidlertid kortene som limt til brystet. De vil ikke engang ut med om de har noe, eller ikke.

Fotbrett

Som eksempel kan Arvid fortelle oss om fotbrettene. De gamle var langt utenfor redning og kunne bare brukes som mal. Etter mange viderverdigheter fikk han tryglet til seg adressen til en tysker, 80 år gamle Günther, som kanskje kunne lage noen nye. Dermed fulgte en korrespondanse av den håndskrevne sorten, og i brevs form, frem og tilbake mellom Tyskland og Bergen. Fotbrettene ble forøvrig riktig så fine og er forniklet av Arvid selv. Det har han også gjort med alt av originale skruer, muttere, nipler, hendler og ellers alt som blankt er, på hele sykkelen. Forniklingsanlegget har han også laget selv. Deler, som var så ødelagte at de fleste ville sett dem som skrot, har han møysommelig glassblåst, sølvloddet og så forniklet.

Også Wanderer-logoen har Arvid laget selv. Ikke som klistremerke, men av den typen som legges i vannbad og deretter overføres som et tynt sjikt. Legg også merke til teleskopgaffelen. Tilsvarende finnes på bakrammen.

Utgåtte dimensjoner

Alt av skruer på sykkelen er i tommemål og i stor grad utgåtte dimensjoner som ikke eksisterer i dag. En del av dem lot seg ikke redde. Dermed var det å få tak i gamle skruer med nesten samme stigning, for så å tilpasse dem med gjengeverktøy. Enkelte, indre deler av motoren er laget nytt. Kryssbolter og veivtapp fikk han sin svoger, Helge Bjørvik, til å lage for seg. Forøvrig en mann som også bygger selv, og som vi har omtalt tidligere. Helge har også hjulpet flere andre byggere med fint maskinerte deler. Blant annet til et spennende bygg som vi håper å presentere senere i år.

Første verdenskrig

Arvids Wanderer er en sivilmodell, men de fire årene den ble produsert sammenfaller også med første verdenskrig 1914 – 1918. En militærversjon ble da også produsert i stort antall i denne perioden. En så nær som identisk sykkel, men med den forskjell at den var utstyrt med pedaler. Man skulle kanskje tro at med så mange produserte, så skulle noen flere ha overlevd. Det gjorde de derimot ikke. For som kjent tapte Tyskland også den første verdenskrigen. Betingelsene fra seierherrene var knallharde. Noe som blant annet resulterte i at Tyskland måtte destruere det meste av krigsmateriell. Deriblant militærutgaven av Wanderer.
I en artikkel fra denne tiden kan vi lese om en tysk soldat som kjørte en slik, og som lovpriser den. Ikke mindre enn 114.000 km kjørte han sykkelen, og i tillegg på det han beskriver som “feldwege”. Selv vestlandsveier vil nok komme bra ut i en sånn sammenligning.
Arvid har gjort en imponerende research rundt sin sykkel, og har kommet et godt stykke på vei om dens historie. Også på den måten viser han sitt brennende engasjement. Dessverre ble det ikke anledning til å starte opp sykkelen under vårt besøk, men anledningen kommer nok igjen. For det blir ikke siste gangen denne sykkelen omtales. Hverken av oss eller andre medier. Akkurat det kan vi garantere.

4 Comments

  1. Dyktigere mann en arvid , skal vi leite lenge etter , Eg ligger meg panneflat , for en fantastisk jobb du har utført , arvid .

Kommentarer er lukket.