Påskestemning i kyllingburet

God stemning med samling i baren.

Den motorsykkelinteresserte kameratgjengen bestemte seg for å stifte Mc-klubb. Det ble til Kyllingen Motorsykleklubb. Tre tiår senere kan de skilte med både 30-års jubileum og et imponerende samhold.

– God påske, og ikkje spis for mange egg! Kommentaren gjaller mellom veggene i det oppbruddsstemingen brer seg i klubbhuset i Fyllingsdalen. Mannen bak replikken får umiddelbart svar på tiltale. Det går i hvilke aktiviteter som skal utføres i høytiden. Når Sølvswix nevnes som ideelt smøremiddel, får vi et inntrykk av at kanskje ikke så mange av de tilstedeværende har tenkt å tilbringe de forestående helligdager med ski på beina.

Til og med en Vespa har sneket seg inn til vinterlagring. Vi blir forsikret om at den bare tjener som et ekstra pendler-redskap.

Eget tilholdssted

Litt over halvparten av klubbens medlemmer har møtt frem på denne siste møtekvelden før påske. MC+ har invitert seg på besøk og er blitt tatt vel i mot. Den anonyme bygningen i kommunens eie ligger tilbaketrukket og legges knapt merke til når man kjører forbi på fylkesveien like ovenfor. Klubben førte en omflakkende tilværelse før de fikk tak i dette bygget for fem år siden. Den gang var det et rått betongbygg uten noen som helst innredning, og tjente som et lagerbygg. Medlemmene i Mc-klubben har siden gjort en formidabel innsats for å skape sitt eget tilholdssted.

Kanskje kylling-gul av farge, men du skal ikke være noen “chicken” for å traktere denne. Særlig ikke i rundkjøringer, vil vi tro.

 

Mye forskjellig i klubbens mc-park.

Tappetårn med klubblogo

Med talløse dugnadstimer og iherdig innsats fra flinke og nevenyttige folk er også resultatet blitt svært så bra. I første etasje er det en egen hall for motorsykler. Den ligger vegg i vegg med et forsamlingslokale som inneholder både kjøkken og egen bryggeriavdeling. Toaletter samt et par andre mindre rom finnes også i første etasje. De driftige folkene har også satt inn etasjeskiller og dermed fått laget seg en presentabel andreetasje. Der oppe er det innredet med salong og en imponerende stor bar. Den later til å ha alle rettigheter, og har selvfølgelig også tappetårn for øl. Likevel virker det som om det er kaffe som er mest utbredte drikke her. I hvert fall midt i uken. De fleste kommer da også kjørende, enten i bil eller på motorsykkel.

Enhver mc-klubb med selvrespekt har bar i klubbhuset. Har man i tillegg eget bryggeri, hører selvsagt tappetårn med klubblogo med til inventaret.

 

Klubbens særegne emblem pryder veggen i klubbhuset.

Bare for voksne gutter

Én fast kveld i uken er avsatt til møte, og slik har de holdt det gående i 30 år. Intet mindre enn imponerende. Så er de da også en godt sammensveiset gjeng, og mange av dem har vært med helt fra starten av. Klubben teller i dag 24 sjeler, og særlig flere kommer det heller ikke til å bli. Eneste nyrekruttering later til å gå for seg som arv fra far til sønn. På spørsmål om dette er en klubb utelukkende for hankjønn får vi et ubetinget ja. – Kvinnfolk kommer og går. Kyllingen består! Utsagnet serveres med humor, men også med tyngde, så betydningen er klar. – Denne kvelden i uken er svært viktig sosialt, så dette går til og med foran barnebarn. Vi har slått oss ned i salongen og får oss en prat med klubbens leder, Johs Smørås. Det later til å herske en flat lederstruktur i disse lokalene, uten synlige privilegier til lederen. Likevel kan det anes at han nok er en av grunnpilarene som gjør at klubben fortsatt er levende og oppegående selv etter så pass mange år. Kyllingen MC deler lokalene med en annen klubb, Bekkalokket Mc. Det pleies også en viss sosial omgang med andre klubber, men utagerende festing i lokalene er det ikke snakk om. Det begrenser seg til det årlige julebordet. Selv ikke årets jubileum skal det gjøres noe særlig nummer av.

Et par av medlemmene er blitt begunstiget med de grommeste vinterlagrings-plassene.

Klubbens emblem

Der vi sitter i salongen ser vi rett bort på klubbens emblem på veggen, som også går igjen på barens tappetårn. Noen av de tilstedeværende er også iført klubb-vester. Helt uunngåelig må vi derfor inn på symbolikken bak dette ganske spesielle motivet: Den nyklekkede kyllingen på den freske, røde motorsykkelen. Også selve klubbnavnet har en egen vri med “Motorsykleklubb”. Som vi antok, så forklares dette med at klubbens medlemmer er utstyrt med en god dose selvironi og humor, og ikke tar seg selv så høytidelig.  Samtidig er det også et pek til alle dem som har rustet seg med dystre og gravalvorlige symboler, og med dødningeskaller på alle tenkelige og utenkelige steder.
Historien vil også ha det til at det muntre og avvæpnende emblemet ved en spesiell anledning resulterte i en positiv episode:  Noen av medlemmene gikk på by’n iført klubb-vest. Ved et av byens utesteder ble de stoppet i døren: – Vi har egentlig vest-forbud…. men når eg ser klubbsymbolet dokkers, så må det jo være greit.

Klubben har innredet kjøkken med eget micro-bryggeri.

 

Madonnatreffet. Året er 2008 og både Kyllingen-president Johs Smørås og sykkelen hans er blitt velsignet av biskopen i Domkirken i Castellazzo Bormida. (i bakgrunnen skimter du den gule sykkelen til Johs, med det norske flagget i front.)

Madonnatreffet og NMCU

Kyllingen MC har ett treff mer eller mindre programfestet fra år til år. Det er Hardangertreffet som går for seg på Byrkjeland i Vikøy i begynnelsen av juni. 
    Ut over det har ikke klubben noe fast treffprogram. Det blir til etter innfallsmetoden, og avtales medlemmer i mellom. Johs har imidlertid et favoritt-treff hvert eneste år. Det er det berømte Madonnatreffet som finner sted i den lille nord-italienske byen Castellazzo Bormida. Treffet har vært arrangert helt siden 1947, og selveste Paven har erklært at Madonnia de Castelllazzo skal være alle motorsyklisters offisielle skytshelgen og høye beskytter. Tusenvis av motorsyklister strømmer til denne byen hvert år. NMCU tar seg av organiseringen av den norske deltakelsen. Treffets hovedattraksjon er når et titalls riddere fra alle verdens hjørner, og kun én representant fra hvert land, får kjøre sykkelen sin inn i selve kirken og motta biskopens velsignelse. Som norsk representant må du ha deltatt på treffet hele ti ganger for å komme i betraktning. I 2008 ble det Kyllingen-ridder Johs Smørås som ble begunstiget med denne store æresbevisningen. Når han i år setter seg på sykkelen og setter kursen mot den italienske domkirken, blir det for 19. gang på rad.

 

Kan dette være et relikvie medbragt fra det berømte Madonnatreffet i Italia?
Om du skulle føle et påtrengende behov, så er du i alle fall blitt advart.

Kjølig kveld

Etter to, tre timer er kveldens møte over, og litt over kl. 22 slukkes lysene i klubbhuset for denne gang. Johs setter seg på Hayabusa’en og hilser til farvel. Idet egen sykkel startes opp er det bare å konstatere at selv om mc-sesongen nok er i gang, så sørger kveldstemperaturen for at både ullundertøyet og vinterhanskene kommer til å være i bruk ennå en stund fremover.

Noen av medlemmene slapper av i salongen.

2 Comments

Kommentarer er lukket.